Meningsløs nedstenging av butikker i kjøpesentre og «varehus»
Meningsløs nedstenging av butikker i kjøpesentre og «varehus»
av Bjørn H. Nygaard, nordisk leder forbrukerinnsikt.
av Bjørn H. Nygaard, nordisk leder forbrukerinnsikt.
Vi har med stor undring sett myndighetene stenge ned «varehus» og de fleste butikker i kjøpesentre. Begrunnelsen er at dette skaper lengre reiser enn om man kjøper de samme varene i en butikk som er lokalisert utenfor et kjøpesenter. Det er ikke lagt frem noe dokumentasjon på dette. Her har det gått litt for fort i svingene, og man har ikke fått med seg rådgivere som kan fagfeltet forbrukerinnsikt. Det er forståelig at politikere og byråkrater er slitne nå, men norsk handel har ikke råd til dårlige beslutninger.
For å forstå hvordan handel fungerer, må man ta utgangspunkt i nordmenns adferd.
Utgangspunktet er enkelt: Vi kjører til den nærmeste butikken som har det vi trenger. Det er ikke smart å gå over bekken etter vann. Logikken bak nedstengingen blir da at hvis bekken er i et kjøpesenter går vi over og henter vann, er bekken utenfor et kjøpesenter står vi på den siden vi kommer til først og fyller bøtta.
Dette blir mer komplisert når man, for eksempel til jul, skal kjøpe mat, klær og gaver så effektivt som mulig. Da kjører vi til det nærmeste stedet som vi mener har alt dette. Det er gjerne en klynge butikker som er organisert som kjøpesenter eller bysentrum. Jo flere butikker det er, jo tryggere er du på å finne alt du har lyst til å kjøpe.
Slik vi definerer det, har de minste handelsområdene 5 butikker med mindre enn 100 meter mellom dem (minimum mat, klær og én bransje til). Det største handelsområdet i Norge er – ikke overraskende – Oslo sentrum med mer enn 1 200 butikker. At man er villig til å kjøre lenger for å komme til 1 200 butikker enn 5, er nokså selvsagt. At byråkratiet velger å definere handelstilbud som nær-/lokal-/regionkjøpesenter, handelsparker, sentrum og så videre, sier altså ingenting om hvor mye reising de skaper.
Disse sammenhengende er såpass enkle at man kan beregne nokså nøyaktig omsetningen og trafikken til handelstilbud. Vi har gjort det siden 2006 i Norge for lokale myndigheter, kjeder og kjøpesentre. I USA og Storbritannia har de brukt disse metodene siden 60-tallet. Metoden krever kunnskap og gode data på kjøretider, bosetting/arbeidsplasser/hytter og handelstilbudenes størrelse og plassering.
Grafen under viser sammenhengen mellom kjøretid og markedsandel for et gjennomsnittlig kjøpesenter i Norge.
Forklart i reisevillighet er det da mindre enn 5 % sannsynlighet for at en nordmann kjører så langt som 20 minutter til et kjøpesenter. Mindre enn 1 % kjører 50 minutter eller lenger.
Vi har jobbet med mange kjøpesenter som ønsker å forstå sine kunder best mulig. Et av dem er CC Vest. Kartet under viser hvor ca. 90 000 kunder som kom med bil bor (helt sør på kartet). CC Vest er Norges 7. største kjøpesenter av ca. 500. Som man ser er kundene spredt over et område hvor befolkningen har mindre enn 10 minutter å kjøre. Det viser også kundedata fra 14 000 klubbmedlemmer av Kuben Senter på Hønefoss i Ringerike kommune. Dette senteret er vesentlig mindre enn CC Vest, men mange kunder kjører vesentlig lengre her (nord, øst og vest for Oslos nordlige grense). Tallene er vektet for å gi sammenlignbar penetrasjon.
I områder med mindre konkurranse og mer spredt bosetting blir reisevilligheten større.
Mer generelt om handel
Nordmenn handler i snitt for ca. 100 000 kroner (uten moms) i året. 36 000 brukes på dagligvarer. For andre varegrupper handles det for mindre enn 6 000 per gruppe.
Voksne nordmenn er i snitt 3,5 ganger i uka innom en dagligvarebutikk. Andre butikker besøker de mindre enn 0,25 ganger hver uke. Ca. 4,1 millioner voksne nordmenn er da ca. 750 millioner ganger i dagligvarebutikker hvert år. De besøker andre butikker ca. 54 millioner ganger. Dagligvarehandelen skaper altså 14 ganger flere butikkbesøk enn all annen handel til sammen. Av Norges ca. 4 600 dagligvarebutikker ligger ca. 1 100 i et kjøpesenter.
Så lenge dagligvarebutikkene er åpne reduserer man smitterisikoen som skyldes handel minimalt – uansett hvilke andre virksomheter man stenger. Så langt vi vet er det ikke påvist smitteutbrudd knyttet til butikker eller kjøpesentre. Alle har lojalt fulgt reglene om masker, sprit, avstander og så videre. Det er grunn til å gi de ansatte stor honnør for ekstra innsats i pandemien.
Det er rart man ikke lærte av nedstengingen av Vinmonopolet i Oslo. Det førte jo ikke til at oslofolk sluttet å like alkohol. De dro til Asker, Bærum, Lillestrøm og Nittedal for å stå i kø der i stedet. Den samme reaksjonen får man naturligvis når sports- eller kjøkkenbutikken nære folk stenger – de kjører til et sted lenger unna som har åpent. Altså motsatt effekt av det man ønsker fra myndighetenes side.
Vi støtter selvfølgelig alle fornuftige tiltak for å begrense smitte. Når tiltakene rammer tusenvis av arbeidsplasser vilkårlig, skyter myndighetene seg selv i foten. På sikt blir tilliten og respekten som samfunnet er helt avhengig av borte.
Nittedal, 6. februar 2021
Bjørn H. Nygaard
Nordisk leder forbrukerinnsikt
Prognosesenteret AS
Karenslyst allé 2
0278 Oslo
Telefon: (+47) 24 11 58 80
Mobil: (+47) 95 89 18 20
